"Det foregår pasientopprør i
Norge og verden over, der hundrevis og tusenvis av mennesker med diagnoser som
ME/CFS, Fibromyalgi, MS, ALS m.fl. organiserer seg for å få styresmaktene til å
anerkjenne at vi vet for lite om disse “usynlige” sykdommene.
Norsk helsevesen behandler disse
nevnte diagnosene som psykiske tilfeller med kognitiv terapi, antidepressiva
og/eller psykolog, der diagnostiseringen ofte kan virke tilfeldig. Det kan se
ut som Helsevesenets kunnskap om “usynlige” sykdommer er for dårlig, og det kan
virke som at diagnosekriteriene for de forskjellige sykdommene har blitt
blandet sammen med kriterier for psykiske lidelser. Dette grunnet forskning som
er gjort på feile kriterier (les boka “De bortgjemte” av Jørgen Jelstad) og
konservative holdninger i fagmiljøene.
Et forskningsprosjekt ble startet
på Haukeland Sykehus i Bergen, etter at det ved en tilfeldighet ble oppdaga at
en pasient med kreft og ME opplevde å bli frisk fra ME tilstanden pga
kreftmedisinen Rituximab. Prosjektet fikk ingen pengestøtte fra statsbudsjettet
i år, men overlever på støtte fra private aktører som for eksempel Kavlifondet,
MEandYou stiftelsen og frivillig arbeid.
Utenfor Helsevesenet er det
mange som begynner å dra sammenheng mellom disse “usynlige” sykdommene og
borrelioseinfeksjon (og mulige co infeksjoner) etter flåttbitt. De aller fleste
har vel fått med seg historien om Lars Monsen og hans infeksjon etter
flåttbitt.
Helsedepartementets rapport om
borreliosesmitte i Norge fra 2009, sier at sykdommen er kjent, og ca 300
personer blir årlig smittet med borreliose. Rapporten sier også at pga kort
tidsfrist på bare 2 måneder måtte undersøkelsene rundt sykdommen begrenses til
kun garanterte tilfeller av borreliosesmitte. Andre tilfeller med lignende
symptomer ble altså ikke undersøkt i rapporten.
Denne rapporten ble godkjent med forbehold fra to personer fra
arbeidsgruppa som utformet rapporten, der de sier at de vanlige testene som brukes for å avsløre
borreliose er mangelfull. Den norske forskeren Dr. Brorson, som og var med å gi
grunnlag for rapporten og også for forbeholdet, forsket i over 20 år på flåttbårne
sykdommer.
Utenlandsk forskning støtter
Dr. Brorsons forskning på at borreliosen kan skjule seg i cellene våre i en
biofilm og cyster, som gjør den veldig vanskelig å oppdage med dagens tester.
Den norske professoren Morten Laane er en av de første som bruker
mikroskopiering for å avdekke borreliose i Norge, noe som støttes av en stadig
større interesse internasjonalt for forskning på borreliose, for eksempel av professor
Eva Sapi og Dr. Horowitz.
Videre sier utenlandsk
forskning at bitt fra flått kan føre med seg flere infeksjonstyper som for
eksempel chlamydophila pneumoniae, mycoplasma,
babesia, bartonella. På verdensbasis er det kjent over 300 forskjellige typer
infeksjoner fra flåttbitt.
I dag innrømmer Helsedepartementet at vi ikke vet nok om
borreliose, og at testene er for dårlige. Samtidig florerer det av syke
mennesker med diagnoser som fibromyalgi, ME/CFS m.fl. som ikke får et reelt
behandlingstilbud, og som blir en kasteball i Helsevesenet og Trygdesystemet.
Borreliose har fått mer og mer oppmerksomhet
siden den ble oppdaget i Connecticut i USA på slutten av 70-tallet i byen Lyme,
derav navnet Lyme disease (borreliose). Flåtten, som er den mest kjente
smittebæreren, sies å være i utbredelse. Årsaker kan være alt fra
klimaforandringer til skogfortetning, og mindre utnyttelse av utmark.
Pasientorganisasjoner opererer med tall som sier at 2-10 % av de som blir bitt
av flått, får borreliose i en eller annen form. Andre sier at hver fjerde flått
kan bære smitte.
Nå er det på tide at
Helsevesenet godkjenner at borreliose kan skjule seg bak andre diagnoser, og når
den forblir ubehandlet kan den utvikle seg til å bli en kronisk sykdom.
Tore Hartviksen"